I am currently incapacitated - No SHAME!

 

 FLERE INNLEGG HER!!


  Hei alle sammen!  Jeg velger her å stå åpent frem for dere. Jeg er i dag dessverre er ufør, og har bl.a diagnosen, Posttraumatisk stresslidelse ( PTSD) , og angst. . Det vil da si at jeg også har en honnørlapp fra NAV, som dere ser av på bildet over.

Grunnen til at jeg har endt i uføre, er av flere mange grunner. Men kort fortalt. Jeg har hat en  svært tøff og vond oppvekst siden jeg ble til i verden. Mest og verste av alle ting  jeg har vært utsatt for,  er overgrep og voldtekt! Midt i det hele så ble

jeg sviktet  av både hjelpeapperatet, skolesystemet,  hjemme, familien, og av samfunnet. Jeg har også vært vært en kasteball i alle år.  Først i mitt eget hjemland. Så deretter da jeg ble reddet og kom som adoptert til Norge som liten gutt.  Min tøffe oppvekst er godt dokm.

Jeg skriver på  bok om hele livshistorien min.Planen er å gi den ut i fremtiden. Det er i hvert fall målet. Jeg håper å være med å hjelpe andre der ute. Jeg håper å være med å drive forbyggende arbeid. Jeg håper at systemet skal ta lærdom. Og det hjelper det meg veldig å skrive, en form for egen selvhjelp.


 Det er jo ingen SKAM, eller  tabu det å ha endt i ufør.  Eller ka? Vi har alle hver vår grunn til at vi har endt i uføre. Vi har ingen valgt og ende i uføre. Vi vet hver enkelte  av oss selv grunnen til at vi har endt i uføre og at vi

har god grunn til å ha endt i det. Sånn at andre der ute i  verden, hvem det måtte være, kan bare si og mene ka de vil. Vi er uføre, vet selv sannheten og grunnen til at vi, dessverre har endt i uføre. Det er INGEN som har noe rett i å dømme oss uføre. Heler ikke  rett i å dømme dem andre

som av en eller annen grunn har endt,  og får en eller  annen NAV ytelse.  OK? Forstått?!  BRA!  Vi som har endt i uføre,  vi har helt fra starten av , selvfølgelig en døm å komme oss ut av ufør, slik at vi kan få tjene samfunnet slik som alle andre borgere i Norge.  Men for å få oppfylt nettop vår drøm,  så

trenger vi alle  det som heter,  god HJELP, tett oppfølging, valg, og muligheter, fra et godt så fungerende  hjelpe-system/apperat.  På den måten så kan vi uføre få våre drøm oppfylt, å komme oss helt ut av ufør. Men om vi ikke kommer helt ut av uføre. Så at vi i det minste kan få god nok hjelp og oppfølging,  slik at vi

kan vi likevel  kan få jobbe og tjene samfunnet. Altså at kombinere uføretrygd og arbeid. . Det er jo veldig bra!  Det er jo ikke alle som av flere grunner,  klarer å komme seg helt ut av uføre, sånn er det. Og da er det bra at det finnes den (og flere) muligheter, at vi kan beholde år uføre, og likevel

kunne jobbe ved siden av. Vi har dermed valg og muligheter. Vi alle uføre kan både ha drømmen om å komme helt ut av uføre, og rett ut i jobb. Og vi kan også ha drømmen om å beholde vår uføre, og likevel gå ut i jobb. To gode mål. Noen greier den emålet, noen den andre.  Om å oppfylle en av drømmene/målene,

kommer ann på hver av oss selv som uføre. Så kommer det an på om hver av oss har et godt og fungeredne hjelpesystem /apperat som gir HEJLPER oss på  veien om å nå våre mål.  Som sagt, jeg selv er  ufør,  og det er ikkje min skyld. Sama for andre, det er ikke dems skyld heler.  Men jeg som veldig mange andre uføre der ute i verden,

så er jeg jo likevel  ikkje ubrukelig av den grunn! Tvertimott!  Vi har også mye å gi vår samfunn. Vi trenger bare hjelpe til det!  Jeg har i dag en passende bra fungerende system, litt bedre en det i alle har vært.  Sammen med det nettverket jeg i dag har, så jobber jeg for å nå målet om å komme meg ut av uføre. Men pr. dato nå så er jeg på mål nummer 2,  at  kombinerer

uføretrygd og arbeid, noe jeg også gjør  i dag på ulike måter. Blant annet så jobber jeg med en foto, musikk, blogger, skriver på selvbiografi, og mye mer.  Og midt i det så følger jeg opp et nettverk, og dem følger meg. Altså er her en kombinasjonen av, aktivitet  og jobb, som også er å bidra, og det å gå til ulike behandlere.

Det er en veldig  viktig kombinasjon. DVS her, å gå å få hjelp og bearbeide det en måtte  slite med, slik at enn kan kunne få prestert og fungert i det aktivitet og jobb enn gjør.(eller vil gjøre) Men alt kan skje i fremtiden. Det gjelder bare for hver av oss uføre, å jobbe for det.  Og det må gjøre sammen med et godt og fungerende HJELPE-

system/apparat, for da  kan mål eller målende nåes for oss uføre, som for alle andre. For oss som en gang måtte komme ut av uføre, kan når som helst gå tilbake til uføretrygden hvis enn ikke kunne klare å jobbe helt . Det kan nok være lurt,  vil jeg mene, at enkelte uføre først og fremst bør få

hjelp til å gå inn for å vurdere og først kombinere  uføretrygd og arbeid, slik at det først er prøvd, før enn går til det aller neste steget, og målet, om å gå helt ut av uføre og rett ut i jobb. Når enn har gjort det, så kan en se åsn det har gått, for så vurdere om å prøve å gå ut av ufør og ut i jobb. Jeg håper dere skjønner ka eg mener her.

• Jeg velger å være åpen!

 Er du også ufør, og hvorfor? Det er veldig viktig med åpenhet! Både for deg selv, og for andre.




 -  LES :  Hva er uføretrygd