Blog....

Translate

fredag 9. oktober 2015

VIXEN Blog Awards 2015 - vote happily on my blog! :)

 




Nå er det igjen tid for VIXEN Blog Awards 2015, hvor dere skal nominere dine favorittbloggere i ulike kategorier.  Hvis dere  evt  gjerne  vil nomiere bloggen min i en eller annen kategori, vil jeg bli veldig  glad  : )







I was sexually abused by school :(





Som jeg har fortalt dere før her , så har hele mitt liv bestått av veldig mye elendig og helvete. Av alle elendige ting  så er overgrep og voldtekt, det mest

verste. Godt dokm. Det er både før og etter at jeg ble adoptert til Norge som liten gutt . Jeg har dermed svært mange ulike overgreps-historier

å fortelle  dere om i fra hjemlandet mitt, og her i Norge.  I dette blogginnlegget her  vil jeg fortelle dere om en av mine blant mange historier fra

her i Norge. Det hele gjelder på en skole jeg gikk på et sted i Vestfold-området. En lærer som er tidligere dømt

Historien er veldig lang, og mange detaljer. Jeg vil dermed korte ned

historien veldig, og tar ikke med alt.  Helt siden jeg hadde startet på den aktuelle skolen, hadde en skole-lærer fra første stund overvåket meg fra tid til




 annen. Det var både på skolen, og utenfor skolen.Han hadde fått med seg hvor jeg bodde, Han på ulikes vis fått med seg at jeg  hadde hat en

tøff oppvekst, både før og etter at

jeg kom til Norge. Han hadde fått med seg at jeg ikke hadde noen  venner å gå med på skolen, eller utenfor skolen. Han hadde fått med seg at

jeg ble utsatt for blant annet mobbing, rasisme, og vold, på skolen og utenfor skolen.  Osv sov...Flere ganger på skolen, og etter hvert utenfor skolen, hadde han

på ulike måter forsøkt å ta kontakt med meg, for å "prate og bli kjent".  Men lykkes ikke.  Så var det kommet en eller annen  skoledag.  Jeg hadde

kommet til min skole og hat mine timer den dagen. Når jeg hadde hat den siste timen for dagen (husker ikke hvilke fag jeg hadde), så satt jeg litt

igjen i klasserommet etter at timen var slutt. Det gjorde jeg flere ganger fra tid til annen, og det av flere grunner. Blant annet så jeg ikke skulle bli

mobbet eller utsatt for vold på vei hjem. Jeg små-leste litt. Pratet med meg selv. Og  tenkt litt på ulike ting. Så var jeg endelig klar for å gå hjem,

ikke noe jeg aldri gledet meg til.

Det er fordi det alltid var hadde vært et ustabil og utrygt hjem. Men men.. Forteller mer om det senere. Så tilbake til saken.  Når jeg hadde sittet

en stund i klasserommet, var jeg endelig klar for å dra hjem. Jeg pakket skolesekken min. Gikk ut av klasserommet. Og ut på en gang som  fører

ut til skolegården. Men jeg kom ikke så langt enn til gangen av skolen, fordi der sto det en mannligskole-lærer (navn begynner på K ) som stoppet

meg på gangen. Han smilte med et brett smil, og  var vennlig mann. Han sa hei til meg,  og så spurte han meg ulike spørsmål. Blant annet om

hvordan det går med meg. Om hvor jeg er opprinnelig fra. Om hvor jeg  bor. Om hvor gammel jeg var. Om jeg hadde venner. Om jeg trives på

skolen. Osv osv. Etter hvert så tok han  og holdt rundt meg (armen rundt meg) med  på en vennlig, men samtidig ikke vennlig måte. Han spurte

så etter hvert om jeg ville være med opp på et rom et sted på skolen, der vi kunne prate mer sammen. Jeg sa jeg skule dra hjem etter skolen., Jeg var ikke

helt for å være med læreren. Men etter mye mass fra han læreren, så ble jeg med han på det aktuelle rommet på skolen. Jeg følte angsten,nervene, og uroen

gikk gjennom i meg og min kropp. Mange tanker, følelser, og spørsmål i hodet. Men jeg var viste det ikke helt for han læreren, og heler smilte og alt var "ok" med meg.

Da jeg og læreren var kommet frem til det rommet på skolen, låste han læreren rommet med en gang vi kom inn. Han gjorde det på en spesiell måte

som om det var "ok" og "vanlig" for han. Virker som at han tror ikke jeg så det, på en måte.  Ja ja. Da vi kom til rommet, så jeg at det en veldig lite rom, hvor det

var en toalett der, og det  var en lang og rød sofa der. Læreren begynte litt etter litt å ta på meg, og min kropp. Det samme gjorde han med å få

meg til å ta av meg , litt etter litt klær. Det hele skjedde mens vi pratet om ulike ting. Blant annet , og igjen som tidligere, om hvordan jeg hadde det. Om jeg

hadde venner. Om at jeg ble mobbet. Osv. På rommet så utsatte han meg for ulike seksuelle overgrep. Han brukte makt på meg. Jeg førsøkte flere

ganger, og på min måte å vise kropssprålet og med ord, at jeg ikke ville, men han hørte ikke etter ikke. Han sexmisbrukte meg veldig veldig lenge

på rommet, mange timer, før han

lott meg dra hjem fra skolen... Etter misbruket truet læreren meg på livet, om jeg fortalte noen om det som hadde skjedd. Jeg var helt ødelagt innvendig.

Mange tanker, følelser, uro, angsten, osv.. Ønsket å dø! Misbruk fra læreren skjedde ikke bare en gang, eller bare på skolen. Det skjedde mange mange

ganger. Og andre steder enn på skolen....PAUSE!



NB:  Jeg forteller mer senere..Jeg må ta en pause, om dere skjønner....







Foto: Illustrasjon

Join and combat violence and abuse against children





Reddesmå.no er ingen organisasjon, men et nettverk av fagfolk, politikere og privatpersoner fra ulike samfunnsarenaer som gir sin støtte til arbeidet for å bekjempe vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn.

Støtten gis ved å tilslutte seg nettverket på reddesmå.no, og ved å bruke sin stemme, sine ressurser og sin innflytelse til innsats for de redde barna.

  • Bli med på signerenskampanjen på nett, for å kreve økt innsats barn utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Signer HER!


Følg på Facebook





FOTO: Reddesmaa

How to stop predators from downloading child pornography?

 

Direkte kl. 12.15: Hvordan skal Kripos stoppe nedlasterne?....Dere ser VG-direkte  HER!!   ( NB. Det er ferdig)

 





VG-NEDLASTERNE:


















FOTO: Skjermtrump

I have PTSD diagnosis


FLERE INNLEGG HER!!


Jeg har i dag blant annet diagnosen Posttraumatisk stresslidelse (PTSD ) . Grunnen til at jeg bl.a har denne diagnosen er mange. Bant annet er fordi jeg gjennom min


oppvekst har vært har vært utsatt for overgrep, voldtekt, vold, og mobbing. Godt dokm.




 Kort om hva PTSD diagnosen er: Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter eksponering for en hendelse som fører til psykiske traumer. Vil dere vite mer om diagnosen. Kan dere søke på nettet



  • Jeg velger å være åpen!


Hvilke diagnose har dere, og hvorfor? Det er veldig viktig med åpenhet! Både for deg selv, og for andre.

I am currently incapacitated - No SHAME!

 

 FLERE INNLEGG HER!!


  Hei alle sammen!  Jeg velger her å stå åpent frem for dere. Jeg er i dag dessverre er ufør, og har bl.a diagnosen, Posttraumatisk stresslidelse ( PTSD) , og angst. . Det vil da si at jeg også har en honnørlapp fra NAV, som dere ser av på bildet over.

Grunnen til at jeg har endt i uføre, er av flere mange grunner. Men kort fortalt. Jeg har hat en  svært tøff og vond oppvekst siden jeg ble til i verden. Mest og verste av alle ting  jeg har vært utsatt for,  er overgrep og voldtekt! Midt i det hele så ble

jeg sviktet  av både hjelpeapperatet, skolesystemet,  hjemme, familien, og av samfunnet. Jeg har også vært vært en kasteball i alle år.  Først i mitt eget hjemland. Så deretter da jeg ble reddet og kom som adoptert til Norge som liten gutt.  Min tøffe oppvekst er godt dokm.

Jeg skriver på  bok om hele livshistorien min.Planen er å gi den ut i fremtiden. Det er i hvert fall målet. Jeg håper å være med å hjelpe andre der ute. Jeg håper å være med å drive forbyggende arbeid. Jeg håper at systemet skal ta lærdom. Og det hjelper det meg veldig å skrive, en form for egen selvhjelp.


 Det er jo ingen SKAM, eller  tabu det å ha endt i ufør.  Eller ka? Vi har alle hver vår grunn til at vi har endt i uføre. Vi har ingen valgt og ende i uføre. Vi vet hver enkelte  av oss selv grunnen til at vi har endt i uføre og at vi

har god grunn til å ha endt i det. Sånn at andre der ute i  verden, hvem det måtte være, kan bare si og mene ka de vil. Vi er uføre, vet selv sannheten og grunnen til at vi, dessverre har endt i uføre. Det er INGEN som har noe rett i å dømme oss uføre. Heler ikke  rett i å dømme dem andre

som av en eller annen grunn har endt,  og får en eller  annen NAV ytelse.  OK? Forstått?!  BRA!  Vi som har endt i uføre,  vi har helt fra starten av , selvfølgelig en døm å komme oss ut av ufør, slik at vi kan få tjene samfunnet slik som alle andre borgere i Norge.  Men for å få oppfylt nettop vår drøm,  så

trenger vi alle  det som heter,  god HJELP, tett oppfølging, valg, og muligheter, fra et godt så fungerende  hjelpe-system/apperat.  På den måten så kan vi uføre få våre drøm oppfylt, å komme oss helt ut av ufør. Men om vi ikke kommer helt ut av uføre. Så at vi i det minste kan få god nok hjelp og oppfølging,  slik at vi

kan vi likevel  kan få jobbe og tjene samfunnet. Altså at kombinere uføretrygd og arbeid. . Det er jo veldig bra!  Det er jo ikke alle som av flere grunner,  klarer å komme seg helt ut av uføre, sånn er det. Og da er det bra at det finnes den (og flere) muligheter, at vi kan beholde år uføre, og likevel

kunne jobbe ved siden av. Vi har dermed valg og muligheter. Vi alle uføre kan både ha drømmen om å komme helt ut av uføre, og rett ut i jobb. Og vi kan også ha drømmen om å beholde vår uføre, og likevel gå ut i jobb. To gode mål. Noen greier den emålet, noen den andre.  Om å oppfylle en av drømmene/målene,

kommer ann på hver av oss selv som uføre. Så kommer det an på om hver av oss har et godt og fungeredne hjelpesystem /apperat som gir HEJLPER oss på  veien om å nå våre mål.  Som sagt, jeg selv er  ufør,  og det er ikkje min skyld. Sama for andre, det er ikke dems skyld heler.  Men jeg som veldig mange andre uføre der ute i verden,

så er jeg jo likevel  ikkje ubrukelig av den grunn! Tvertimott!  Vi har også mye å gi vår samfunn. Vi trenger bare hjelpe til det!  Jeg har i dag en passende bra fungerende system, litt bedre en det i alle har vært.  Sammen med det nettverket jeg i dag har, så jobber jeg for å nå målet om å komme meg ut av uføre. Men pr. dato nå så er jeg på mål nummer 2,  at  kombinerer

uføretrygd og arbeid, noe jeg også gjør  i dag på ulike måter. Blant annet så jobber jeg med en foto, musikk, blogger, skriver på selvbiografi, og mye mer.  Og midt i det så følger jeg opp et nettverk, og dem følger meg. Altså er her en kombinasjonen av, aktivitet  og jobb, som også er å bidra, og det å gå til ulike behandlere.

Det er en veldig  viktig kombinasjon. DVS her, å gå å få hjelp og bearbeide det en måtte  slite med, slik at enn kan kunne få prestert og fungert i det aktivitet og jobb enn gjør.(eller vil gjøre) Men alt kan skje i fremtiden. Det gjelder bare for hver av oss uføre, å jobbe for det.  Og det må gjøre sammen med et godt og fungerende HJELPE-

system/apparat, for da  kan mål eller målende nåes for oss uføre, som for alle andre. For oss som en gang måtte komme ut av uføre, kan når som helst gå tilbake til uføretrygden hvis enn ikke kunne klare å jobbe helt . Det kan nok være lurt,  vil jeg mene, at enkelte uføre først og fremst bør få

hjelp til å gå inn for å vurdere og først kombinere  uføretrygd og arbeid, slik at det først er prøvd, før enn går til det aller neste steget, og målet, om å gå helt ut av uføre og rett ut i jobb. Når enn har gjort det, så kan en se åsn det har gått, for så vurdere om å prøve å gå ut av ufør og ut i jobb. Jeg håper dere skjønner ka eg mener her.


  • Jeg velger å være åpen!


 Er du også ufør, og hvorfor? Det er veldig viktig med åpenhet! Både for deg selv, og for andre.




 -  LES :  Hva er uføretrygd
 

Important with TRANSPARENCY of assault / rape - lecture.







Jeg vet alt om det å ha blitt utsatt for overgrep/voldtekt i oppveksten . Jeg vet alt om det å hå måtte slitet etter overgrep. Jeg vet alt om det å ikke ha fått god

nok hjelp etter overgrep. Jeg vet alt om det å ikke få støtte etter overgrep. Jeg vet alt om det og ikke bli trodd om overgrep.  Jeg vet alt om hvordan det

var å anmelde overgrep. Jeg vet alt om det  å ha anmeldt overgrep, men dessverre ikke ha fått min rettferdighet mot overgriperen. Jeg vet om det å bare

ha fått en "plaster på såret" etter overgrep.  Jeg vet alt om det å ha fått en diagnose etter overgrep. osv.osv.. Jeg jobber om dagen med å planlegge en

egen foredrag som vil jeg vil holde på mange ulike steder og plasser. Det er hvert fall planen.  Jeg ønsker å fortelle en del av min historie, om en oppvekst


  • LES OGSÅ:  Vi må anmelde overgrep/voldtekt


med svært mye overgrep.  Jeg ønsker å drive  forebyggende  arbeid i samfunnet. Jeg ønsker å være med å hjelpe andre. Jeg vil at systemet og samfunnet

skal ta lærdom. Jeg vil være med å vise åpenhet.  Jeg vil bidra så godt jeg kan. Jeg vi hjelpe!  Hvis det er andre der ute som også vil være med å fortelle

litt av sin historie i foredraget. Er det noen som vet om noen steder som kunne tenkt seg et foredrag. Ta gjerne kontakt. Uten foredrag om overgrep og

voldtekt, vil jeg også holde andre foredrag, som blant annet om mobbing, vold/mishandling, omsorgssvikt, og andre.. Dette er noe som jeg dessverre

har stor erfaring med.Når jeg er ferdig med å planlegge foredraget, og har fått ulike steder jeg skal holde foredragene, vil jeg legge det ut blant annet

her på bloggen.  Lokalmedia der foredragene skal holdes, vil bli informert.. Det er jo viktig at folket blir informert. Jeg vil gjerne holde foredrag på alle

ulike steder, og uansett hvor i landet. Som blant annet Telemark, Vestfold, Oslo, Hedmark, og andre steder.






-  Ønsker noen å ta kontakt med meg. Ta gjerne kontakt!  skrive_hjelper@hotmail.com.  47+ 46190278


NB:  Jeg skriver mer senere....

Now it's time for ROSA loop - Important!



Nå har vi gått inn i Oktober månden,  og med det følger Rosa Sløyfe aksjonen som Kreftforeningen arrangerer.




- Kjøp en rosa sløyfe for å vise solidaritet og støtte saken.

We MUST report abuse / rape! A social responsibility!


LES FLERE INNLEGG!!




  •  LES OGSÅ:  Sto frem om overgrep på NRK- Viktig med åpenhet!



Vi som har blitt utsatt for overgrep og/eller voldtekt. Vi må våge å anmelde det til politiet. Både for sin, og ikke minst samfunnets del. Vi må ikke tie! Det viktigste

er at hver enkelte av oss må være klare for å gjøre det.Vi kan alle få vår rettferdighet mot våre overgripere, uansett hvor lenge det går før vi anmeder overgrep.

Men vi har alle større sjans for rettferdighet, ved å anmelde forholdet med en gang det har funnet sted. Jeg selv anmeldte ikke grove overgrep fra bl.a en lærer, før

det hadde gått over 10 år etter forholdet fant sted. Jeg selv fikk dessverre ikke rettferdigheten mot min overgriper, som da er en dom. Saken ble henlagt etter

beisets stilling av politiet,og deretter tilkjent voldsoffererstatning av staten, på 200.000 kr,-. Det er  (egentlig) bare en "plaster på såret", og litt rettferdighet,

for det jeg ble utsatt for.. Men, det viktigste er at jeg har blitt trodd på om overgrep. Det er selvsagt en glede. Men gleden hadde vært større, om overgriper fikk

sin dom. Om dere forstår meg. Det er som vi alle mange vet, veldig mange  grunner til at dessverre mange ikke våger å anmelde overgrep. Enten etter lang

tid etter overgrepet fant sted. Eller at de aldri anmelder overgrep. Jeg er en av dem. Blant grunnene er at enkelte er redde. De sliter for mye. De har blitt truet.

De føller skam. De har ingen som støtter de. De er redd for å ikke bli trodd på. Osv osv. Dette er noe som kan gjøres noe med. Både samfunnet og systemet,

må ta ansvar. Åpenhet er viktig!. Hver enkelte av oss som blir utsatt for overgrep, unsyld at jeg sier det, ikke vondt ment, har også et samfunnsansvar og plikt  for

å anmelde overgrep/voldtekt. Det er og vil være tøft å ta valget om å anmelde overgrep/voldtekt. Det var det for meg også. Men når det først er gjort

så  vil etterpå få en glede over oss at vi har gjort det. Ikke bare for vårt del, men ikke minst for samfunnets del.


 Anmeld overgrep når du er klar for det!! Det har jeg!


 NB:  Skriver mer senere.....

I'm going to OSLO (Norway)





Til neste uke en gang skal jeg til Oslo.  Bilder kommer senere....

Det jeg skal i Oslo:
 
 
  • Møte med  mediahus, og andre avtaler/møter
  • Møte ei venninne på kaffe. Spise unsj
  • Møte en psykolog spesialist
  • Ta en del bilder
  • Spise middag et sted
  • Møte venner
  • Møte familie
  • En tur innom slottet
  • En tur til stortinget
  • En tur til Vigelansparken
  • En tur til Opera-huset
  • En tur på Rådhusplassen
  • Frognerparken



Jeg elsker OSLO!  <3

I stand openly on NRK channel of abuse. Important with transparency


FLERE INNLEGG!


Som før fortalt dere, har jeg stått en del anonymt frem i ulike medier.  I år sto jeg åpent frem med min historie på  NRK.



 Viktig med åpenhet!  <3



  • Les historien HER!  Og hør historien  HER!


 




Foto: Tone Lensebakken.Nrk

I was awarded 150,000 for violations - compensation from the Norwegian State


LES FLERE INNLEGG HER!




Her ser dere kopi av vedtakene. Jeg ble tilkjent 150.000 kr,-+  tilleggserstatning  50.000 kr, etter overgrep. Dette var for veldig langt tid  tilbake....




The man from Porsgrunn Dagblad newspaper, is me.







For noen år tilbake sto jeg anonymt frem i media, som blant annet i Porsgrunns Dagblad. . (Min sak er omtalt ulikt av ulike medier) Det  hele var i forbindelse med en sak.


Saken min gjaldt en grov overgrepssak mot en tidligere skole-lærer, som tidligere var dømt.  Det er mange som gjennom årene har lurt på om hvem  jeg,  "26-åringen"  som PD omtalte  var? Om hvordan saken min har gått?    Her ser dere svare!

 

  •  Les hele historien her!




-  JEG ER:  Jeg er en mann på 31 år.  Jeg får pr. dato ung-ufør. Jeg har i dag bl.a diagnosen PTSD og angst.  Jeg bor i Telemark.  Jeg er lykkelig gift. Jeg elsker bl.a foto og musikk. Jeg skriver på bok, som Kommer ut en gang i fremtiden. Det er målet.  


Jeg kan fortelle mer senere..
 

-  OVERGREPSSAKEN:   Denne saken ble dessverre henlagt av politiet etter bevisets stilling. Senere  ble jeg tilkjent 150.000 kr,- i v-erstatning, + tillegserstatning på 50.000 kr,- = 200.000 kr,-


I denne saken ble jeg bistått av Elden.no  og   Osloadvokatene.no  i Oslo
 


Står frem i NRK:

 
Jeg sto i år for aller første gang åpent frem med fullt navn i media, hvor jeg bl.a fortalte om at jeg ble tilkjent erstatningen i overgrepssaken min.



 




 

I will fight against my abuser - will you help me?

 



Jg anmeldte en sak om grove overgrep. Politiet henla saken min etter bevisets stilling.  Jeg søkte så om v-erstatning, men Kontoret for Voldsoffererstaning har nektet meg erstatning.  
 

Den eneste muligheten jeg har for å få kjempe  om rettferdighet mot min overgriper, først og fremst med dom, om ikke så en erstatning, er å reise sivilt krav mot gjerningsmannen direkte. 



Det gjelder en mann som tidligere er dømt.  Advokaten min ved Osloadvokatene.no, har frarådet meg å reise privat-sak. Jg  velger likevel å kjempe om rettferdighet!  Jeg og advokat har nå  valgt


å gjøre følgende.1. Sende gjerningsmannen et sivilt krav  (brev) 2. Vi ser hvordan han møter vårt krav.  3. Vi gir han  muligheten til og evt være villig til inngå et forlik? 4. Blir han ikke


med på et forlik med oss, går saken  for retten, som jeg mest vil, og som er mest rettferdig. (Om dere skjønner). Det  er veldig  mye elendig jg har vært utsatt for i hele min oppvekst.


Overgrep er  det jeg er mest  og verst er utsatt for. Det er det jeg er mest ødelagt av. Og det  er  det jeg vil kjempe mest om


rettferdighet for!  Det  er ikke en kamp om rettferdighet bare for meg og min sak, men også for dem andre der ute. Jg er i dag  ung-ufør, og har bl.a  PTSD,  p.g.a  bl.a overgrep.  


Et problem står i veien for å kjempe om rettferdighet mot min overgriper. Penger!  Det er slik at jeg selv må stå for alle utgiftene, for  kjempe om rettferdighet mot overgriperen.



Jg har litt å betale med, men ikke så mye.  Jeg hadde satt pris på om noen hadde kunne gitt litt penge-støtte ti meg, slik at jeg kunne fått kjempet om rettferdighet mot overgriper.



Vil du støtte meg om kampen om rettferdighet?



  • Send din støtte til  konto:   1440. 1228.609  -  Skriv melding:  Støttebelløp til sak     . Ta gjerne kontakt på mail: skrive_hjelper@hotmail.com


 
ANNET:
 
 
Jg  tok for langt tid tilbake siden kontakt med  en av Norges fremste på polygraftester.  Det gjorde jeg for å få overgriper til å ta en test.
 
 
Men bistand fra polygraftesteren koster mye, og derfor har ikke dette bitt noe av.
 
 
Jg har også før tatt kontakt med en av Norges beste privatetterforskere.  Den første  gangen jg tok kontakt
 
 
Men bistand fra etterforskeren koster mye. Derfor har ikke dette blitt noe av.


 
En annen sak:

Jg har tidligere  (noe år siden)  anmeldt  en annen overgriper for overgrep. Men også den saken ble dessverre henlagt etter bevisets stilling av politiet. Jg ble senere tilkjent 200.000 kroner i voldsoffererstatning.. Brukt opp på bl.a gjeld. 

What do you say, you will have more readers ??



Meld deg på gruppene under - få flere lesere!




 



 
 


 
 

 
 
 
 
 
 



I will be believed if overgrep.Ber help from Oslo-psychologist / specialist.








Jeg anmeldte en tidligere sak om seksuelle overgrep mot meg. Politiet valgte å henlegge saken min etter bevisets stilling.  Jeg søkte så etter henleggelsen, om voldsoffererstatning i saken.


Kontoret for Voldsoffererstatning nektet meg erstatning. Dette var for en del tid tilbake siden. Jeg har nå valgt å prøve å søke om erstatning igjen. Og denne gangen har jeg også valgt å


søke hjelp fra  Thore Langfeldt,  som er en god psykolog og spesialist. Thore skal ta meg inn for en del behandlings-timer, hvor han senere skal skrive en spesiaisterkæring,som


 legges ved i min nye søknad om voldsoffererstatning.  Jeg venter pr. dato nå på at jeg skal beggyne timene hos psykologen, som holder til i Oslo. Det kan hende at evt andre


psykologer/spesialister vil bidra. I tillegg til erklæringen fra Langfeldt, vil det bi innhentet annen dokumentasjon som vil være av betydning for søknaden min.  




Jeg hadde for noen år tilbake en helt annen overgrepssak, hvor  Kontoret for Voldsoffererstatning trodde på meg  om overgrep,


og tilkjente meg 150.000 kr,- i erstatning av kontoret. Jeg nekter og ikke bli trodd på i den siste  saken min, og derfor så gjør jeg nå et nytt forsøk på å søk om erstatning i den. Jeg blir


også bistått av en advokat ved Osloadvokatene.no.  Det er ikke pengene det handler om her, men om å bli trodd på, og rettferdighet!!


Jeg sto i år for aller første gang åpent frem med fullt navn i media, hvor jeg bl.a fortalte om at jeg ble tilkjent erstatningen i overgrepssaken min.







FOTO:   Scanpix

Join and help the refugees - give hope!

torsdag 8. oktober 2015

I was simply so angry, and retrieved the knife :(







Jeg er i dag en mann i 30-åra. Jeg har blant annet diagnosen, Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) . For veldig mange år siden ble jeg som seksåring, reddet ut av et elendighet og helvete i hjemlandet mitt . Jeg reiser blant annet omfattende og l

angvarige omsorgssvikt , seksuelle overgrep,  fattigdom, vold, og mye mye annet elendig og helvete, til trygge, rike Norge. Jeg gledet meg til å få en ny mor, en ny far og en ny start på et nytt liv i Norge. Men dessverre så ble gleden veldig kortvarig for meg.


" Helt siden jeg kom til Norge har jeg både vært vitne til, opplevd, og utsatt for mye elendig. Hele min oppvekst som adoptivgutt i Norge ble et livshelvete, (Godt dokumentert) Ikke akkurat slik jeg hadde håpet på å få det i "det nye livet" i Norge...Det er så enormt mye som har skjedd,og jeg usatt for så mye,  at jeg må dele det litt og ta en ting av gangen for ka jeg blant annet har vært utsatt for.  Jeg tar om mobbingen først..


Når det gjelder om all grov mobbingen jeg har vært utsatt for,år etter år,  kan jeg fortelle om veldig mange forskjellige og vanskelige episoder gjennom de mange år. Jeg forsøker å fortelle om 2 av dem her..




 Slike karakteristikker måtte jeg høre daglig: " Mauren og brunosten. Vi har ikke bruk for gategutter her i Norge, så vi skal drepe deg og sende kista di til landet . Du kan bare reise hjem til landet ditt, for vi vil ikke ha deg her"




Jeg hadde fått mer enn nok av den grove mobbingen mot meg gjennom år etter år.Hele tiden hadde jeg bare stått som de mange sa,  "som et tre" og bare tatt imot. Sa ikke noe tilbake, gjorde ikke noe tilbake, heler ikke sladret. Gjorde jeg forsøk på det, ble jeg bl.a truet på livet.
Så kom en av de veldig mange dagene med mobbing på skolen.


 Jeg var alltid alene og for meg selv på skolen, som vanlig. Så hadde eg gått langt bort fra skoleplassen, og og var da alene.Men så etter en stund, var det kommet mange elever, ca. 15-20 elever.
De beggynte og slå på meg, slenge meg hitt og ditt og på bakken, (som leketøy,) . De kaller meg mye dritt som svartingen, gategutt, din lille prostituerte gutt,(Det var jo bl.a det eg hadde vært i hjemlandet), kom med forskjelige trusler, hvor  blant annet at om å drepe meg, osv ..

Da jeg enten aldri hadde klart eller turte å si eller gjøre noe tilbake i mange år, fikk jeg til slutt en følelse av sinne, (endelig så klarte jeg å følle det). Det førte til at jeg kom meg opp fra bakken,  gikk løppende rett opp til skolen, inn på kjøkkenet og hentet en kniv. Så gikk eg ned til de de helvetes mobberne og truet dem  og sa, hvis dere ikke slutter å mobbe meg, så skal eg skade dere med kniv..


Jeg vet at det ikke var riktig å hente kniv og true dem. Det gjør det ikke bedre. Men jeg hadde bare fått nok! Etter denne episoden, så klarte mange og plutselig å reagere. Men dem alle sa at jeg var problmmet på skolen, de skule anmelde meg osv.Men da jeg bl.a  ble offer grovt mobbing, som alle klart viste, men ikke gjorde noe. Da var det ingen som reagerte, eller gadd å bry seg..Rart? Ja!

Etter lang tid senere så sa dem mange, bl.a skolen,  at ingenting skulle gjøres med meg og den kniv-episoden. Dette fordi bl.a skolen og andre "plutselig forstod" grunnen til at eg hadde gjort som jeg hadde..
 Om  den grove mobbingen stoppet. Så er svaret er NEI, det gjorde det ikke. Den startetet opp igjen, og holdt på i mange år.


 - Episode 2,også på skolen: Så var det matfriminutt på skolen. Jeg satte meg på pulten min, og tok frem min lunch som jeg hadde tatt med hjemme fra. Da jeg hadde tatt opp matpakken og sittet en stund og  spist litt av den, kom det plutselig en gjeng elver inn i klasserommet. Det satt også andre elever rundt i klasserommet. gjeng-elevene som kom inn begynte å mobbe meg både verbalt, fyskisk, og psykisk. Det verste var at de til slutt banket meg opp i klasserommet . De andre elevene også satt der, satt bare og glode, og gjorde ingenting


Jeg måtte blant annet på grunn av den grove mobbing mot meg, flytte ut av kommunen/samfunnet. Rett og slett MOBBET ut av kommunen/samfunnet, hvor jeg  hadde kommet siden jeg ble adoptert og  kom til Norge.. Det var virkelig et ille sted!!


- Episode 3: Jeg var med en slektning på et arrangement i bygda. Også noen av mobberne var der. Etter å ha vært inne på arrangementet en stund, bestemte jeg meg for å gå ut litt. Ute så var også dessverre mobberne. Jeg så meg litt rundt i plassen, og eg prøvde å ungå dem. Men etter hver kom mobberne bort til meg.Det var ca. 8-10 av dem. De begynte å mobbe meg både psyksik og fysisk. Mobbet meg for hudfargen, hvordan jeg så ut, hvordan jeg snakket, begynte å slå meg, fike meg litt i ansiktet, osv. Så plutselig sier de at jeg kan få noe penger av dem, men da må jeg gå ned et hull med gitter på. Jeg ville ikke helt det, men etter hvert med mye mass fra dem, gjorde jeg det. De kastet penger ned i hulet, og ba meg gå  ned å hente det. Jeg gikk så ned, og de la så gitteret over. Så plutselig så begynte de å tisse på meg mens de lo og sa mye dritt til meg..


På grunn av blant annet et liv fullt med seksuelle overgrep, mobbing, og mye mye annet, har jeg bl.a  diagnosen PTSD - (Post Traumatisk Stress Lidelse)
 NB: Skrivefeil osv...
( Jeg skal skrive litt mer om livet i hjemlandet, og her i Norge, senere. ..)





(Illustrasjonsfoto

YES, I wanted to die after assault

 




Jeg hadde hat en svært tøff , vond,  og vanskelig oppvekst gjennom hele livet. Både før og etter jeg ble adoptert til Norge, og gjennom hele min oppvekst. Og kampen om hjelpen jeg hadde trengt og krav på,  hadde helt fra starten av vært veldig  vanskelig hele veien.  Jeg slett derfor deretter som et helvete.
 
Før denne av veldig mange grusom episode, så var misbrukt siden jeg bare var 2 år gammel liten gutt . Da jeg kom til Norge, ble det igjen flere år med blant annet misbruk. Dette er en a historiene. Også da det igjen , en gang på 2000-tallet, oppstod enda en nytt helvetes mareritt,  blant mine mange andre mareritt jeg hadde hat gjennom mitt liv.  (godt dokm).


Jeg har gått gjennom et liv fylt med mye hevete. For å si det som det er, og rett ut. (Beklager språkbruk..) Det har vært blant annet  seksuelle overgrep, sextrakassering, voldtekt, omsorgssvikt, mobbing, rasisme, vold, mishandling.  Jeg har i dag blant annet diagnosen, PTSD ( posttraumatic stress disorder)  (Godt dokm..)


Jeg var en voksen mann av meg, men jeg slett veldig, både psykisk, fysisk, og med traumer.  Så kom det plutselig en dag som ble et helvetes mareritt. Ja en av blant dem andre som jeg allerede hadde i ryggsekken.


Det var en fest som skulle holdes hjemme hos en i familien , og det var mange som skulle komme.  Fest, fyll, bråk, osv, var jeg vant med gjennom hele livet, og det var dermed ikke noe nytt for meg. Slik var det denne sagen også.


Jeg var på festen, men jeg ikke helt med på fest-feiringen og det som skjedde.  Jeg satt bare litt her og der, hørte og så det som skjedde. Småpratet med ulike av gjestene som var til stede, enten ute på veranda, inne i stuen, på kjøkkenet osv. Noen ganger gikk jeg ned i kjelleren og satte meg litt på mobilen, hørte musikk, leste blader,  ect.. 


Så en eller anen gang da det hadde blitt sånn passe mørk ute, og festen hadde holdt på en stund. Kom det plutselig en voksen mann inn på festen. Han kom med sin egen bil, så jeg senere. Mannen viste seg å hete noe med bokstav - T -.




 Mannen er på en måte i familie, (men ikke helt,,)  siden en person hadde giftet seg inn i min familie, og var han i slekt med ham. Helt sien -T-  hadde ankommet på festen, hadde han drevet og overvåket meg , og prøvd å ta kontakt med meg på mange ulike og rare måter. Han hadde også forfulgt meg der jeg hadde plassert meg fra tid til annen.

Men jeg ga ingen interesse for han ukjente mannen på - T -, selv om han prøvde gang på gang. Han drev ellers og tok runden med å prate med de ulike gjestene på festen, mens han drakk og spiste på noe, og røykte sigaretter. (Det var tobakk)

Jeg tror at folk på festen fikk med seg noe. Men de sa eller gjorde ikke noe.  (Hopper over mye)  Det var en gang da festen hadde vært lenge, at jeg ønsket meg kontantkort på mobilen.  Jeg spurte ulike på festen om de eventuelt kunne kjøre meg et sted så jeg fikk meg kort.

Jeg tenkte i tilfeldig en eller annen på festen,  ikke hadde tatt til seg noe alkohol "innabords".  (Noe jeg ikke helt trodde på var tilfeldig , siden på alle fester gjennom årene hadde alle drukket alkohol, og ingen drakk annet.) Men jeg tok sjansen og spurte likevel. Utenom han  T-.


Men neida,  det var ingen på festen som ar kvalifisert til å kunne kjøre meg, så jeg fikk ylt på min mobil-kort.  De hadde (som egentlig forventet)  ALLE selvfølge drukket til seg alkohol, og ikke noe annet.


Det var derfor ingen som kunne  kjøre meg, (enn han - T -) . Og jeg som ønsket meg virkelig kontantkort. Etter hvert så var flere på festen som plutselig om med mas om at jeg kunne bli kjørt av han - T-, fordi at han dessverre, var den eneste som tilfeldi ikke hadde drukket alkohol.

Jeg  kjente han ikke. Han var jo rar.  Tenkte jeg i mitt hode.  Og jeg var da ikke med på det å bli kjørt av ham. Men på grunn av mas fra dem mange,  at  det eneste sjansen jeg hadde for å få meg mobilkort, var å bli kjørt av - T-.  Og fordi jeg ønsket meg virkelig kontantkort. Så ble det til at jeg som voksen mann,  ble med ham likevel.

Jeg innrømmer at jeg satte meg frivillig i - T`s bil.  Men etter det var det direkte kidnapping, og svært krenkelse mot meg som voksen person eretter,, som den gang slett veldig.(nevnt overfor)  Fra jeg satte meg i bilen til - T-   begynte han å være en "vennlig person, og omsorgsfull" overfor meg, og stilte spørsmål av alle slags.


Har du det bra? har du venner? hvordan er familien? hva gjør du om dagen? hva liker du å gjøre? og andre spørsmål, som poppet ut av ham. Så etter hvert i det små  begynte han å prate seksuelle ting med meg, og med spørsmål. Og så var det å krenket meg seksuelt i det små. Ta meg mellom beina bant annet.

Jeg slett som sagt veldig med meg selv. Og jeg brydde meg ikke mye av det han sa eller gjorde. Og det var bl.a fordi jeg var veldig redd inni meg. Jeg viste ikke ka han kunne gjøre med meg. Skade eller drepe meg, om jeg viste motstand , eller sa ifra som det var, eller annet..  Men jeg tenkte inni meg, at han kommer til å kjøre meg et sted så jeg fr meg kontantkort. Ja slik som der er vannlig.


Men neida, det ble ikke slik. Han kjørte rett forbi alle steder enn kunne kjøpe kontantkort, og rett inn e skogholt. Det var ikke langt unna et av stedene jeg kunne hoppet ut av bilen, og  gått inn og kjøpt meg en kontantkort. 
 






Han kjørte rett forbi,  og til høyre inn til skogholtet.  Inn i skogen gjorde han en u-sving. Og  så parkerte han  slik at vi så veien der vi kom. JA, han viste tydeligvis hva han gjorde fra starten av. Fra han fikk meg frivilig inn i bilen. Han kjørte jo "straka veien", og rett inn i skogholtet. RART!!


 (NB: Jeg må gjøre slutten av hendelsen kort. Og det fordi det både er sterkt,vondt, og vanskelig å skrive om den grusomme hendelsen.Jeg skjener det i hele meg, uff!.)  


Så tilbake til slutten....Da han endelig hadde parkert og stoppet (og motoren.) Så låste han alle dørene som var i bilen. Først den ene, den andre, den tredje, og så den fjerde. Alle dør! 


Han viste så  igjen, som i bilen. En omsorgsfull holdning av seg, og samtidig det omsatte, overfor meg. Så var igjen med mer av det som i bilen, og snakke om seksuelle ting,og spørsmål, osv. Og så krenke meg seksuelt i det små. Ta på meg her og der. 


Jeg prøvde så å spørre med forsiktighet om bl.a korfor han hadde kjørt til skogholtet. Men han svarte ikke, og blåste det hele avgårde med annet dritt.  Så fortsetter det hele sykeri-helvete, fra hans side..!  Det hele med å  tvinge meg til å gjøre seksuelle ting med ham. Og med en kvalmende blikk og smil rundt munnen av seg. Og så tvang han til seg å gjøre det samme mot meg.  (Orker ikke si i detalj. Men dere skjønner nok..,.)


Han bukte makt og voldighet mot meg. Men på en "vennlig måte" som de syke personer som han - T - er vant med å bruke... Deretter tvang SVINNET meg til sex og voldtekt i bilen hans...(Går ikke mer og nærmere i detalj.)


Etter den smertefulle og helvetes hendelsen i bilen. Truet han meg til å tie om alt av det som hadde skjedd i bilen hans i skogholtet. Han brukte makt og voldhet , og en klar maske at han ment alvor.  Han viste blant annet med hendene i halsen, og truet meg.


Han sa han skulle gjøre det ende og si  det andre til folk. (mye sykt. vil ikke si mye om det her) Samtidig kom han med verbale ting mot meg. Jeg ditt i jeg datt. Har du ikke gjort meg nok eller?! Det tenkte og sa jeg inni meg selv.


Jeg satt igjen med en kropp med mye blanding. Blant annet en kropp med full av smerfulhet,  full av skrekk, full av sjokk, angst, depresjon, mange tanker og følelser som cucider, hat, sinne, smerthet, og mye annet helvete  inni hele meg. 


Men jeg enten ville, orket, eller klarte heler ikke å vise helt av hvordan jg hadde det i meg, p.g.a  det han hadde gjort mot meg. Eller å si noe igjen tilbake på han.. Slik jeg er vant med gjennom hele min oppvekst i livet.


Etter grusomheten i skogholtet , så kjørte han overgriperen meg til et sted så jeg skulle få meg kontantkort på mobilen min.  Slik vi egentlig først skulle. Det var på en bensinstasjon, som det også var en spisested ved siden av.


Jeg var helt klart veldig dårlig inni hele meg, viste litt av det utpå meg, men jeg viste det ikke helt utpå. Noe jeg er vant med i min ellers vanskelige oppvekst.  En som alltid greide "og holde masken", og en med egen overlevelsesmekanisme.


På bensinstasjonen møtte vi en slektning i familien, som allerede var der av en eller annen grunn sammen med sin kjæreste den gang. Jeg kan her ikke oppgi  hvilke slektning,, men kan si det var ei jente.  Hun og kjæresten traff vi på stasjonen, hvor vi pratet kort og litt (og rart) sammen. De kom til stedet med bil, enten han eller hun som kjørte..Det kan jeg ikke huske...


Jeg sa ikke så mye av meg, men litt. Men jeg tror at hun og kjæresten synes jeg var litt rar av meg.  Måten min å snakke, adferd,,ect.. Men enten hun eller han nevnte eller spurte ikke om noe spes. Jeg hadde det innvendig som  et helvete. Mye blanding av mange helv...ting..


Han syke overgriperen, som har navn på  - T-, oppførte seg som om alt var "bra", og vanlig og no problem,,.. Men selvfølgelig, den types mennesker som han har  sin egen  måte å være på, og kan sin "jobb" som overgripere..

 
(Må som før nevnt før nederst a innlegget, må jeg korte den,)


Etter at jeg med et innvendig helvete hadde vært inne og kjøpt kontantkort, husker ikke om det var med visa-kort eller med kontanter, men av delene var det.  Så pratet med slektningen og kjæresten hennes.  Da reiste jeg med overgriperen tilbake til selskapet. Og da vi om frem var jeg selvfølgelig fortsatt et vrak.  De går forsvinner jo ikke av selv .



Bare få enkelte personer som var i selskapet, kunne det virke for som om de skjønte at det på en  måte hadde skjedd noe på turen til bensinstasjonen, men ikke om ka. Jeg var helt klart  og selvfølgelig, ikke meg selv da jeg og overgriper kom tilbake til selskapet. Jeg  var helt ødelagt innvendig. Utenom andre få, var det spesielt en person som spurte fra tid til annen.Men jeg tiet!


Men det var likevel ikke noen som spurte helt direkte spørsmål, om forslag om ka som hadde skjedd. Men bare det samme som, har det skjedd noe, har det skjedd noe...? Så viste de heler ingen helt direkte omsorghet for meg.Dem alle var også mer eller mindre beruset av alkohol..Det spilte da en rolle.


 Men jeg våget ikke å si noe uansett. Jeg var veldig veldig dårlig og ødelagt inni meg.  Jeg sier igjen og igjen, jeg var et vrak, og jeg hadde det som et helete innvendig hele meg!.  I tillegg til at jeg hadde blitt truet grovt til taushet av hanovergriper, - T-..


Kort tilbake til bensinstasjonen. Overgriperen var selv inne på  stasjonen og kjøpte seg et eller annet. Men jeg fikk ikke helt med ka. Det er som dere et videoovervåking på alle stasjoner i landet.Det var det også denne vi var på. Vi  ble derfor filmet den grusomme dagen. Bare stasjonen fortsatt hadde hat videoen, så  kunne det i hvertsal  bevist at vi var der.


Han overgriperen ( -T- ), nekter blant  annet helt for å ha kjørt meg noe som helst sted i sin egen bil , osv.. Overvåkningsvideon ville ha bevist det motsatte. Men det er lite sannsynlig for at stasjonen har vidoen, dessverre. Slik jeg har kjønt, så oppbevarer de ikke overvåkingsvidoer lengere enn bare noen dager.  Men så er også flere år siden grusomheten fant sted.


Nå skal jeg si det jeg ikke ha greide ikke helt å skrive, eller si det før nå.  Jeg måtte bare ta litt pause med skrivingen. Da både følelser, tanker og annet blåser opp. Skriving av hele historien av hendelsen, vil ta tid.


Jeg kommer derfor til å skrive litt etter litt av den. Også av hensyn av følelser, tanker og anna som blåser opp.Håper dere forstår.  Ja nå er jeg klar til å si det...Om  jeg ikke var nok suicidal  fra før, grunn tidligere grunsomheter gjennom mitt liv. Så ble den det forsterket etter den jævla og helvetes hendelsen med han overgriperen,..

Det førte til at jeg rett og slett forsøkte å ta mitt eget liv, etter den syke-jævla hendelsen med - T-.,  Selvmordsforsøket  prøvde jeg på en eller anen gang da vi kom tilbake til festen,, og da jeg hadde kommet meg ned i et soverom nede i kjelleren.


 Jeg låste døren, og ville da bare dø! Fordi innvendig i meg skjede det sååååå mye i. Alt fra cucider tanker, mange andre tanker, mange  følelser, mye hat, mye sinne, mye depresjon, hevnlyst, oesv, osv.. Mye på en gang.. 



Det var slektningen som arrangerte festen,  som eide huset..  
 
 Det er så mange spørsmål som stiller seg inni meg.  Var det hele planlagt fra starten av, siden han "plutselig dukket opp på selskapet/festen? Hvordan er det mulig at en voksenmann får seg til å ta et slik valg, om å kidnappe et annet voksenmann for så  så utnytte grovt seksuelt?  Hvorfor valgte han nettopp meg som voksenmann?  Osv osv...
 
 
NB. Dett er bare deler av historien. Resten av historien kommer senere...







(Hele historien er veldig lang, og med mange detaljer, osv. Jeg må derfor forkorte den veldig. Men hele historien vil komme i boken jg skrive på. Dt er i hvertfall mitt mål, å gi ut boken om  hele livshistorien min )

Wonderland we have no use for here in Norway!

" Mauren og brunosten. Vi har ikke bruk for gategutter her i Norge, så vi skal drepe deg og sende kista di til landet . Du kan bare reise hjem til landet ditt, for vi vil ikke ha deg her"

Slike karakteristikker måtte jeg høre daglig som adoptert gutt i Norge....




That picks all offenders out their victims. I know well the offenders in my childhood: (




  • Det er sånn alle overgripere plukker ut sine ofre. Les UNDER. Jeg kjenner veldig godt til overgripere gjennom hele mitt liv, og  har så langt våget og anmeldt to av blant mine mange overgripere. Det har jeg gjort fordi jeg har ønsket å få rettferdighet, at de ble dømt!  Det er sånn alle overgripere plukker ut sine ofre. Jeg kjenner godt til overgripere i hele min oppvekst..


 Ta deg tid til å lese dette! Dette er en tekst jeg/vi fant på facebook, som jeg/vi vil dele med dere. DETTE ER IKKE MIN TEKST, DEN LIGGER OVERALT PÅ NETTET. BARE SØK PÅ GOOGLE. Du vet jo aldri når noe kan skje, å i disse dager bør man jo være forberedt hvis noe så grusomt kan skje. Mange jenter går alene om kveldene, og det er alltid noen forhåndsregler kan ta, selv om det ALDRI er offeret sin feil. Ta deg tid til å lese denne teksten, og dele den videre! Dette er utrolig viktig - det kan faktisk redde noen sitt liv.

Del innlegget/teksten videre!


Det virker som mange angripere bruker noen taktikker for å komme unna med vold. Ikke mange vet hvordan de skal ta vare på seg selv når de står overfor en slik situasjon. Alle bør lese dette, spesielt alle jenter.

Bilde fra google

Dette er god INFO å dele videre ...

Gjennom en voldtektsmanns øyne! En gruppe voldtektsforbrytere og date - voldtektsmenn i fengsel ble intervjuet om hva de ser etter i en potensiell offer, og her er noen interessante fakta:

1. Det første menn ser etter i et potensielt offer er frisyre. Det er mest sannsynlig å gå etter en kvinne med en hestehale, flette eller annen frisyre som lett kan tas tak i. Det er også sannsynlig å gå etter en kvinne med langt hår. Kvinner med kort hår er ikke vanlige mål.

2. Den andre tingen menn ser etter er klær. De vil se etter kvinner som har klær som er lett å fjerne raskt. Mange av dem bærer saks på seg, for å kutte klær.

3. De ser også etter kvinner som bruker sin mobiltelefon, leter gjennom vesken sin, eller gjør andre aktiviteter mens de går, fordi de er opptatt med noe, og kan lett overmannes.

4. Det hyppigste stedet kvinner blir bortført fra / angrepet på er parkeringsplasser ved matbutikker.

5. Nummer to er kontor parkeringsplasser / garasjer.

6. Nummer tre er offentlige toaletter.

7. Disse mennene er ute etter å ta en kvinne, og raskt flytte henne til et annet sted, der de ikke trenger å bekymre seg for å bli tatt.

8, Hvis du gir dem litt motstand så mister de motet, fordi det tar bare et minutt eller to for dem å innse at du ikke er verdt det, fordi det vil være tidkrevende.
 

9. Disse mennene sa de ikke ville gå etter kvinner som har paraplyer, eller andre lignende gjenstander som kan brukes på avstand, i sine hender.

10. Nøkler er ikke avskrekkende, fordi du må komme veldig nær angriperen for å bruke dem som våpen. Så, ideen er å overbevise disse gutta om at du ikke er verdt det.


Bilde fra google

Punkter som vi bør huske:

 1. Hvis noen følger etter deg i en gate eller i en garasje, eller er med deg i en heis eller trapp, se dem i ansiktet og spør dem et spørsmål, som hvor mye er klokka, eller litt generell småprat: Så kaldt det var i dag, eller liknende om været. Nå som du har sett ansiktet deres og kan identifisere dem, mister du appell som et mål.

 2. Hvis noen kommer mot deg, hold ut hendene foran deg og hyle Stopp eller Gå tilbake! De fleste av voldtektsmennene sa de ville forlate en kvinne hvis hun skrek eller viste at hun ikke ville være redd for å kjempe tilbake. Igjen, de er ute etter et lett mål.
 
3. Hvis du bærer pepperspray og roper JEG HAR PEPPERSPRAY, og holder den fram, så vil det virke avskrekkende.

4. Hvis noen tar tak i deg, kan du ikke slå dem med styrke, men du kan gjøre det ved å overliste dem. Hvis du er fanget rundt midjen bakfra, klyp angriperen enten under armen mellom albuen og armhulen, eller på øvre indre lår - HARDT . En kvinne fortalte at hun brukte underarm-klyp på en fyr som prøvde å date-voldta henne, og var så opprørt at hun brøt gjennom huden og rev ut muskel tråder, fyren måtte syes. Prøv å klype deg disse stedene så hardt du kan, det virkelig gjør vondt.

5. Etter det første slag/klyp, alltid gå for lysken. Du tenker kanskje at du vil få fyren forbanna, og at han vil skade deg mer, men disse voldtektsmennene fortalte vår instruktør at de vil ha en kvinne som ikke vil gi ham mye problemer. Skap noen problemer, og han er vekk.

6. Når fyren legger hendene sine på deg, ta to av hans fingre og bøy dem så langt tilbake som mulig, med så mye press på dem som mulig.

7. Selvfølgelig vil de tingene vi alltid har hørt fortsatt gjelde. Vær oppmerksom på dine omgivelser, ta noen med deg hvis du kan, og hvis du ser merkelig oppførsel, så følg dine instinkter.

Til slutt må du huske disse også:

1. Tips fra Tae Kwon Do: Albuen er det sterkeste punktet på kroppen din. Hvis du er nær nok til å bruke albuen, gjør det.

2. Lært dette fra en turist guide til New Orleans: Hvis en kjeltring ber om din lommebok og /eller veska, IKKE gi det til ham. Kast den vekk fra deg! Det er en mulighet for at han er mer interessert i lommeboken og /eller veska enn deg, og han vil gå etter lommeboken /veska. Løpe som en gal i den andre retningen!

3. Hvis du noen gang blir kastet inn i bagasjerommet på en bil: Spark ut baklykta og stikk armen ut av hullet og begynne å vinke som en gal. Sjåføren vil ikke se deg, men alle andre vil. Dette har reddet liv.
 
 



 
(Illustrasjonsfoto)

He forced me to SEX - rape in the shower! - It was the babysitter! Abused since I was 2 years old





Jeg har gjennom hele livet blitt utsatt for omfattende og langvarige seksuelle overgrep og voldtekter. I tillegg har jeg også blitt utsatt for mye annen elendighet og helvete. Blant annet mishandling, vold, omsorgssvikt, mobbing, rasisme, drapstrusler, drapsforsøk, og fangenskap. Dette er bare deler av min livshistorie, som i helhet er veldig lang.



Det hele begynte i mitt eget hjemland i Sør Amerika, hvor jeg opprinnelig er fra, og hadde mine aller første og verste leveår. Jeg ble født inn i en stor og fattig familie.


 Men det var ikke nok å leve i stor familie med elendige forhold, fattigdom og sult. Jeg ble offer for noe mye verre. Helt fra jeg var en liten gutt på bare 2 år, startet mitt helvete. Helt fra jeg var 2 år ble jeg utsatt for grove overgrep og voldtekter.


 Det skjedde i hjemmet hvor forholdene var ille i seg selv fra før, og ute på gata. Både jeg og flere i min søskenflokk ble tvunget til å selge oss selv for å leve. Selge oss for å kunne fø oss selv og familien. Jeg ble ikke bare tvunget til å selge meg selv, men også tigge og stjele.



En av gangene jeg ble tvunget på gata bestemte jeg meg for å rømme. Rømme fra min egen familie. Jeg orket ikke leve mer under de forholdene vi levde i. Jeg har siden angret for at jeg forlot søsknene min midt oppi det.




  •  Jeg fortalte litt av historien, og stod frem  i NRK. Les saken her -og på Radio her!







Jeg ble senere funnet igjen, og folkene som fant meg plasserte meg på barnehjem. Jeg ble i tiden som fulgte, flyttet mellom en del ulike fosterhjem og barnehjem. I nesten alle hjemmene jeg havnet i ble jeg utsatt for flere overgrep og voldtekter.


Av all overgrep jeg har vært utsatt for, i både hjemlandet og Norge, er det mange episoder å fortelle om. Jeg vil fortelle om et av overgrepene som skjedde i et av fosterhjemmene jeg ble plassert i, i hjemlandet mitt.


Min mannlige barnevakt voldtok meg


Jeg var plassert i et fosterhjem hvor det allerede var flere barn. De vi bodde hos var et eldre ektepar, som verken var greie mot meg eller de andre barna.


De mishandlet oss, skrek til oss, og behandlet oss som slaver. Men det verst av alt, de utsatte oss for seksuelle overgrep. Det var en dag ekteparet jeg bodde hos var bortreist. Noen av barna ble med, mens noen ble igjen hjemme.


Jeg var en av de som ble hjemme. Paret hadde skaffet en mannlig barnevakt til å passe på oss som ble igjen. Det var ikke første gangen denne barnevakten passet oss. Da ekteparet hadde forlatt hjemmet, startet helvete.


Barnevakten var grusom mot oss. Han var akkurat som fosterforeldrene. Han skrek til oss, han slo oss, nektet å gi oss mat, eller ga oss dritt. Men igjen det verste, han som ekteparet misbrukte oss seksuelt. Dette skjedde hver gang han passet oss, og flere ganger bare meg.



Det var tid for "dusjing" som barnevakten kalte det. Jeg ble den første. Han tvang meg til å dusje, og dro meg i armen inn på badet.


Han hjalp meg med å få av deler av klærne mine, før han sa han måtte ordne noe et annet sted i hjemmet. Jeg visste hva som ville skje meg. Men som en liten gutt kunne jeg ikke gjøre annet enn å la det skje. Jeg var vandt med å la det skje.


 Da barnevakten kom tilbake på badet var jeg redd og naken i dusjen. Samtidig begynte han å kle av seg, og sa han skulle hjelpe meg å dusje. Han pratet i vei om mye forskjellig, og hadde en veldig seksuell adferd. Han begynte etterhvert å såpe meg inn.


 Samtidig tok han på meg på en seksuell måte, på penisen, på rompa og resten av kroppen. Han tvang meg også til å gjøre seksuelle ting på han. Det pågikk i flere timer.
Han ba meg om å snu meg med rompa mot han.


Jeg kjente kroppen hans, og penisen hans nær min kropp. Så tok han meg med makt, og voldtok meg bakfra. Jeg kjente en intens stigende smerte, samtidig som jeg var livredd.


Jeg var på det samme fosterhjemmet i veldig lang tid. Hele den tiden jeg bodde hos det eldre ekteparet, ble jeg utsatt for overgrep og voldtekter, av både ekteparet og den samme barnevakten. I tillegg til annen mishandling.










Da jeg endelig ble reddet ut av elendigheten i hjemlandet, og adoptert til Norge, fortsatte det her i landet. Jeg ble igjen offer for flere overgrep og voldtekter. I tillegg var det mobbing, rasisme, trusler, omsorgssvikt. Jeg har aldri forstått, og kommer aldri til å forstå hvorfor det måtte skje det samme her i Norge, som i hjemlandet mitt. Men jeg har vell bare vært et enkelt offer, og utsatt for et system som har sviktet. Da jeg kom til Norge var jeg allerede veldig traumatisert og ødelagt av alt jeg hadde opplevd i hjemlandet, og mine første, og verste leveår. Da jeg kom til Norge hadde jeg trengt profesjonell hjelp, trygghet, stabilitet og beskyttelse. I stedet fikk jeg enda mer elendighet. Jeg ble heller enda et offer, for lignende grusomhet som i hjemlandet.Jeg ble en kasteball mellom ufungerende adoptivforeldre, samfunnet og hele systemet. Norske myndigheter avdekket ikke godt nok hva jeg hadde vært utsatt for tidligere, til å kunne gi meg hjelpen jeg virkelig trengte. De lot meg bli et nytt offer.


Jeg får dessverre aldri anmeldt noen av overgrepene i hjemlandet. Det finnes ingen rettferdighet der. I Norge kan jeg anmelde det jeg har vært utsatt for, og har så langt anmeldt to forhold. Og flere gjenstår. Jeg har dessverre fått begge sakene henlagt av politiet, igjen ingen rettferdighet å få. Men jeg vil ikke gi opp kampen! Jeg har i dag blant annet diagnosen  Posttraumatisk stresslidelse  (PTSD), som er en følge av alt det jeg har opplevd. Og fordi jeg aldri har fått den hjelpen jeg har hatt behov for.





SE FLERE BLOGGINNLEGG HER!!


"LIK"  og "DEL"  DETTE INNLEGGET VIDERE - DIN STØTTE!